Alternativkostnaden er real.

Atferdsøkonomien studerer irrasjonelle valg.

Bytteverdien bestemmes av markedet.

Eksternaliteten er negativ.

Elastisiteten er høy.

Gini-koeffisienten måler ulikhet.

Grensenytten avtar.

Handelsoverskuddet er positivt.

Handelsunderskuddet er stort.

Institusjonell økonomi studerer regler.

Internasjonal handelsrett regulerer handel.

Keynesiansk økonomi anbefaler statlig inngripen.

Kjøpekraften faller.

Den komparative fordelen er grunnleggende.

Konsumentoverskuddet er stort.

Makroøkonomien studerer nasjonaløkonomi.

Marginalkostnaden øker.

Markedslikevekten er oppnådd.

Markedssvikten krever regulering.

Mikroøkonomien studerer markeder.

Monetarismen fokuserer på pengemengden.

Monopolistisk konkurranse er vanlig.

Multiplikatoreffekten forsterker investeringer.

Den nominelle verdien er misvisende.

Nyttemaksimeringa er et grunnprinsipp.

Det offentlige godet er tilgjengelig for alle.

Offentlig økonomi studerer staten.

Oligopolet dominerer markedet.

Pengeillusjonen lurer folk.

Phillips-kurven viser sammenhengen.

Priselastisiteten varierer.

Produktivitetsøkningen driver vekst.

Produsentoverskuddet er positivt.

Reallønnen stiger.

Spillteorien modellerer strategisk atferd.

Stagflasjonen er vanskelig å bekjempe.

Sysselsettingen er høy.

Tilbud og etterspørsel bestemmer prisen.

Utviklingsøkonomien fokuserer på fattige land.

Velferdsøkonomien studerer fordeling.