Pronomen brukes anaphorisk for å unngå repetisjon: 'Professoren... hun...'

Antesedenten til 'som' i setningen er 'forskeren'.

I 'Oslo, Norges hovedstad, er en kosmopolitisk by' er 'Norges hovedstad' en apposisjon.

Suffikset '-ing' brukes flittig i avledning av verb til substantiv.

En betingelsessetning innledes gjerne med 'hvis' eller 'dersom'.

Formelt språk benytter eufemismer for å myke opp ubehagelige sannheter.

Forkortelser som 'pga.' og 'dvs.' er akseptable i formelle tekster.

'Beslutningen' er et handlingsnomen avledet fra verbet 'å beslutte'.

Det er uklart hvorvidt studien er representativ for populasjonen.

Hypotakse innebærer at setninger organiseres i hoved- og leddsetninger.

Hypotetiske setninger uttrykker noe som er tenkt, ikke reelt.

Moderne norsk bruker sjelden 'De' som høflighetsform.

Juridiske tekster er skrevet i et høyregister med presis terminologi.

Ikke-restriktive relativsetninger kan løftes ut av setningen uten at meningen endres.

Infinitivskonstruksjoner med 'å' brukes etter mange modale uttrykk.

Innbakte setninger øker syntaktisk kompleksitet i formell norsk.

I 'Det er sant at han lyver' er 'det' kataphorisk og refererer fremover.

Nominalisering muliggjør komprimering av kompleks informasjon.

Kondisjonalis brukes til å uttrykke hypotetiske eller kontrafaktiske situasjoner.

Konjunktiv er sjelden i moderne norsk, men finnes i uttrykk som 'om så være'.

Setningen 'Hvis jeg hadde visst det, ville jeg handlet annerledes' er kontrafaktisk.

Tekstmeldinger og muntlig samtale bruker lavregister.

Norsk leddfølge i leddsetninger skiller seg fra hovedsetningens.

En leddsetning kan ikke stå alene; den avhenger av en overordnet setning.

Modalitet uttrykkes i norsk gjennom hjelpeverb som 'skulle', 'ville' og 'burde'.

Nominalisering gjør teksten mer kompakt og akademisk.

Omskriving fra verbalt til nominalt uttrykk endrer tekstens stil merkbart.

Parataktisk stil koordinerer setninger med 'og', 'men', 'eller'.

En parentetisk relativsetning tilføyer ikke-essensiell informasjon.

Spørsmålet 'Har du sluttet å røyke?' inneholder en presupposisjon om at du røyket.

Registerbevissthet er avgjørende for å kommunisere passende i ulike kontekster.

På norsk er 'som' det vanligste relativpronomenet.

Relativsetningen 'som ble publisert i fjor' modifiserer substantivet 'artikkelen'.

En restriktiv relativsetning innskrenker referansen til antesedenten.

Nominaliseringer bærer stor semantisk tyngde i formelle tekster.

Faglig sjargong kan fremmedgjøre lesere utenfor fagfeltet.

Stilblanding i et søknadsbrev kan virke uprofesjonelt.

I setningen 'Det er viktig å lese' fungerer 'å lese' som substantivert infinitiv.

Substantivfrasen 'den pågående demokratiseringsprosessen' inneholder en nominalisering.

Høy syntaktisk kompleksitet kjennetegner akademisk og juridisk norsk.