Det norske demokratiet

Norwegian democracy·240 words

Norge er et konstitusjonelt monarki med parlamentarisk demokrati. Det betyr at kongen er statsoverhode, men har ingen politisk makt. Den reelle makten ligger hos Stortinget, som er Norges nasjonalforsamling, og regjeringen. Stortinget har 169 representanter som velges hvert fjerde år. Valgdagen er i september. Alle norske statsborgere over 18 år har stemmerett. Valgdeltakelsen i Norge er høy — rundt åtti prosent stemmer ved stortingsvalg. Norge har mange politiske partier. De største er Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Partiene samarbeider ofte i koalisjoner. Det betyr at flere partier styrer sammen. Kommunevalg holdes også hvert fjerde år, men to år etter stortingsvalget. Ved kommunevalg kan også utenlandske statsborgere stemme, så lenge de har bodd i Norge i minst tre år. Navu ble overrasket da hun lærte at hun kunne stemme ved kommunevalget. "I mitt hjemland har ikke innvandrere stemmerett," sa hun. Hun registrerte seg og stemte for første gang. Det var en viktig opplevelse. "Å stemme gir meg en følelse av å tilhøre det norske samfunnet," fortalte hun til Kari. Det norske demokratiet er preget av tillit. Nordmenn har generelt høy tillit til politikere og offentlige institusjoner. Denne tilliten er en viktig del av hvorfor det norske systemet fungerer så godt.

Tap underlined words to see translations