Isbreer i fare

glaciers at risk·280 words

Norges isbreer smelter i et tempo som overrasker selv klimaforskere. Fra Jostedalsbreen i vest til Svartisen i nord trekker breene seg tilbake og blir tynnere for hvert år. Utviklingen er en synlig påminnelse om klimaendringenes realitet og konsekvenser. Jostedalsbreen er den største isbreen på det europeiske fastlandet og dekker omtrent 474 kvadratkilometer. Men breen har mistet betydelig masse de siste tiårene. Brearmene som stikker ned i dalene, har trukket seg tilbake hundrevis av meter. Prognoser tyder på at mange av Norges mindre breer kan forsvinne helt innen slutten av dette århundret. Bresmeltingen har konkrete konsekvenser. Vannkraftproduksjonen påvirkes ettersom bresmeltevann bidrar til elvenes vannføring. På kort sikt kan økt smelting gi mer vann, men på lang sikt vil vannmengdene reduseres. Turisme basert på brevandring og breklatring trues direkte. Brene fungerer som naturlige vannreservoarer og regulerer avrenning gjennom sesongen. Når breene forsvinner, endres vannføringen i elvene, noe som kan påvirke både landbruk, drikkevannsforsyning og økosystemer nedstrøms. Forskning på norske breer gir verdifull kunnskap om klimahistorien. Iskjerner borer flere hundre år tilbake i tid og inneholder informasjon om temperatur, nedbør og atmosfærisk sammensetning. Denne forskningen er viktig for å forstå nåtidens klimaendringer. Overvåkingsprogrammet for norske breer drives av Norges vassdrags- og energidirektorat. Systematisk måling av breenes massebalanse gir data som brukes i globale klimamodeller. Breene er ikke bare is — de er landskapsformer, turistmagneter, vannressurser og klimaarkiver. Tapet av dem representerer en uopprettelig endring i norsk natur.

Tap underlined words to see translations